Den tradisjonelle sufidansen er noe mer og annet enn en opptreden. Den er er et hellig kjærlighetsrituale, og den er en del av en religiøs seremoni med røtter tilbake til 1200-tallet. Sufidansen er det sentrale elementet i det ritualet som kalles «Sama» innen den sufistiske tradisjonen i islam. Dansen ledes av en dervisj. Dervisj betyr fattig, og sufisme legger vekt på askese og ydmykhet i søken etter sannhet, kunnskap og kontakt med Gud. Den karakteristiske snurringen i sufidans er en form for fysisk aktiv meditasjon. Gjennom sufidansen kommer utøveren i en ekstatisk transe hvor han opplever å være i ett med det guddommelige.

Ydmykhet og universell kjærlighet

Innen sufismen anser man menneskenes ego for å være en illusjon og en hindring for sann kunnskap. I sufidansen er dervisjen og samazenene, de andre utøverne, kledd i vide, hvite skjørt som kalles «tennure», og «sikke», hatter av kamelhår. Hatten symboliserer gravstenen over utøverens ego, og skjørtet symboliserer linkledet det er svøpt i. Før dansen starter tar samazenene og dervisjen av seg den svarte overfrakken. Dette symboliserer den spirituelle gjenfødelsen til sannhet. Så begynner samazenen å rotere rundt sitt eget hjerte, fra høyre mot venstre, og fortere og fortere. Midt i virvelen finnes stillheten., kjærligheten, sannheten og enheten med det guddommelige.

UNESCOs verdensarvliste for immateriell kulturarv

Noen steder i den islamske verden er ritualet Sama og sufidansen også åpen for kvinner, men kvinner utøver dette ritualet bare alene eller sammen med andre kvinner. Tyrkia har gitt tillatelse til at sufidansen kan overværes av turister og andre utenforstående, men bare med mannlige samazener. Siden 2005 har den tyrkiske sufidansen stått på UNESCOs liste over verdens mesterverk i muntlig og immateriell kultur. Dersom du er så heldig at du får muligheten til å overvære en sufidans bør du absolutt gjøre det. Den hypnotiske sufidansen er en spirituell opplevelse som kommer til å trollbinde deg og som vil være et minne for livet.